... sier vår minister Erik Solheim. Og han merker det ekstra godt fordi han møter andre kulturer enn vår egen. Og så sier han at vi hadde forventet det motsatte når vitenskapelige erkjennelser økte. Har han rett?
Ja, det har han. Og nei, det har han ikke. Han har nok rett i at Gudstroen styrkes. Men er Gud da tilbake, eller har Gud vært der hele tiden. Det er en økende opplevelse av det er en dimensjon utenfor oss selv, en dimensjon som gjenspeiles i oss selv, og at disse henger sammen. Det er en økende åndelighet, en erkjennelse av at vår bevissthet ikke kan uttrykkes i form av tall og formler, og at verden er komplisert ut over hva vi kan styre og forstå.
At dette sammenfattes i konseptet Gud er både kulturelt betinget, og en trygg havn. Gud er god å ha i en verden det er vanskelig å manøvrere i, der det trygge og statiske trues av opplevelse av stadig forandring, av ustabilitet, av uforutsigbare trusler. Truslene kan være annerledes enn tidligere, men svaret blir ofte den samme Gud.
Når noen spør meg om jeg tror på Gud, spør jeg tilbake hva Gud er. Om svaret er at det er en forståelse av at det er ting utenfor oss og i oss som vi ikke klarer å fatte, at det er lover vi enten ikke kjenner eller i alle fall ikke kan begripe, om det betyr at vi er del av en større sammenheng, at vår erkjennelse og innsikt er begrenset, og noe som kan og vil utvikles videre, da tror jeg på Gud.
Om Gud beskrives som en personifisert bevissthet utenfor oss selv, en bevissthet som styrer og griper aktivt inn i vår tilværelse, da tror jeg ikke på Gud.
Og min tenkning rundt dette er vitenskapelig. Vi vet det finnes grenser for vår viten. Og vi vet at vårt sinn, vår underbevissthet, vår wise-mind er reell og viktig for oss, og at vår spiritualitet styrer vårt liv i like stor grad som vår rasjonalitet og bevisste tanke. Så skismaet mellom vitenskap og et sekularisert gudsbegrep finnes ikke.
Slik er ikke Gud tilbake, Gud har alltid vært der. At dette blir til økende tro på en personifisert Gud er mer uttrykk for vår begrensing, der vi faller tilbake til trygg tradisjon og kultur, og der vi underkaster oss makt og styring fra dem som mener seg å kjenne sannheten.
Comments 0 Comments