Dictum factum

Jeg må innrømme et jeg liker Google+. Google ivaretar mine private data på en bedre måte, jeg gir ikke fra meg eiendomsretten til mine data, men jeg gir fra meg bruksretten helt inntil jeg tar tilbake det jeg har lagt inn (Google+ har en mekanisme for det) og sletter kontoen min. Bruksretten bruker Google til å tjene penger på meg, slik at jeg også der betaler for bruken, - om enn ikke i kroner og ører. Google+ er mindre fjas en fjasboka, profesjonlt bygget, og tjenseten bygges stadig ut i integrasjon med andre tjenester fra Google. Jo, jeg liker Google+.

Men min kjærlighet til sosiale medier ligger i Diaspora. Etter å ha ventet på invitasjonen i et år, fikk jeg den her forleden. Alfa-utgaven er på plass, ikke så avansert som de andre tjenestene, ikke så ferdig utbygget, men den utvikles stadig. Disse studenteni USA er idealister i protest mot de store som stjeler private data og kun vil tjene penger. De har fått støtte noen titalls millioner dollar i støtte til arbeidet fra organisajoner som belønner åpne nyvinninger. Og det sertifiserte og kontrollerte regnskapet er offentlig tilgjengelig: alle skal vite at ingen beriker seg på dette.

Diaspora er non-profit, åpen programvare og består i prinsipp av et nettverk aven rekke datamaskiner som er koblet sammen i ett stort sosialt nettverk. Alle kan laste ned programvaren og installere den på egen maskin, eller på leiet plass på en internettserver. Hver maskin kalles da en "pod" og blir en del av det store nettverket. Mine data ligger likevel fysisk på min maskin, og jeg har kontrollen. Ikke alle vil bry seg om å gjøre egen maskin til en pod, men da kan man bare koble seg opp til en eller annen eksisterende pod. Og det er mange av dem allerede. Jeg har så langt ikke laget min egen pod, men er koblet til joindiaspora.

Ved at dette er åpen programvare spredd ut over, vil belastningen i systemet spres på flere servere, og da også trafikkkostnadene. Diaspora trenger derfor ikke å genere så mye penger som de andre nettverkene, og baserer seg på donasjoner. Og ved at programvaren er fritt tilgjengelig, vil ingen egentlig ha interesse av å kjøpe og kommerialisere nettverket, - det ligger jo der helt gratis likevel. 

Så mye om det tekniske. For meg har Diaspora etter en ukes bruk blitt en liten forelskelse. Det er en voldsom aktivitet der, det er mye motstrøms, det er alternative bevegelser, men også noe mer konvensjonelle sinker som meg selv. Jeg har fått følgere fra hele verden, men det geniale er kankje at nettverket også gir mulighet for å bygge kontaktnett ved hjelp av hashtags, akkurat som på Twitter. Min erfaring er at jeg treffer personer ved hjelp av tags, som så blir hverandres følgere (og kanskje også venner?) når vi har utvekslet noen synspunkter. På en uke på Diaspora, og til tross for at vi snakker om noen hundre tusen brukere (Fjasboka har 500 mill) har jeg opplevd mer aktivitet rundt meg på Diaspora enn jeg har opplevd på Twitter og Google tilsammen. Riktignok kan det ha noe å si at jeg på Diaspora bruker ngelsk primært, men...

Treffer jeg kjente der? Så langt ikke, men Diaspora vil vokse. Og jeg  for første gang synes jeg at et nettbasert sosialt forum er morsomt. Det vil neppe bli noen egentlig konkurrent til de store når vi snakker om brukere, men med hensyn til aktivitet vil det fort kunne konkurrere. Jeg tror min forelskelse fort kan bli til kjærlighet. Og imens blir Diaspora ivaretatt av hundrevis av uavhengige utviklere verden over.